Sometimes you lose a bestfriend, but after you grow up
and get more mature, you realize that it's hard to face
the fact and notice that the person you care about alot
not always care as much back.
I have had to face this shit, but I just made a new best
friend, no actually I made two new best friends, they both
are boy's and boy's are so much less drama then girls are.
I am not gonna sit around and feel sorry for myself just
because one doesnt care as much as me back, I will just
find new friends.
Ett svart hull i tilværelsen
stor rot for engstelsen.
vet ikke hva, vet ikke om
vet ikke om du gikk eller kom.
omværden braser rundt meg
Aner ikke hvordan vei.
Støtter du eller river du ned?
Aner ikke hvordan finne fred.
Hvorfor du gikk vet jeg ei
vet bare at jeg er lei.
Lei av svik og bedrag
Lei av hver natt og hver dag.
I den mørke natt sitter jeg
tenker på den ene som bryr seg, meg.
Hvorfor alle forlater vet jeg ikke
er nokk bare nokk en puslebrikke.
omringet av trygge vegger
Denne trygge mur jeg rundt meg legger.
Redd for ditt svik, redd for sorgen som kommer.
redd for å bli dømmet av fordommer.
Støtter mine egne skuldre
vil ikke lengere la meg smuldre.
Stå opp med en strak rygg
stå stert og tungt som et stort bygg.
Er ikke så lett som man tror
lett og krype tilbake der man bor.
omringet av 4 trygge vegger.
En liten stemme hvisker i det fjerne
Ett lite glimt av en fallende stjerne.
Ett stort hjerte under den harde hud.
Ett stort ønske om og en dag bli en brud.
I en værden er alle altid elsker en mer
ingen hører mitt ønske når jeg ber.
Ikke til gud, men til en vær jeg er holder kjært.
Men etter vært tenker jeg på hva jeg har lært...
Det er altid noen som elsker en mer en meg.
Orker ikke lengere stole på deg.
Gjemmer meg bak 4 trygge vegger.
Ett skrik etter og bli elsket
min sjel føles ut som den er banket.
Ikke bare elsket av en kjær
Men også likt av alle venner som er nær.
ett ønske jeg ikke ser på som realistisk
Kanskje det til og med er litt egoistisk.
Ett svart hull i tilværelsen
stor rot for engstelsen.
vet ikke hva, vet ikke om
vet ikke om du gikk eller kom.
omværden braser rundt meg
Aner ikke hvordan vei.
Kryper til mine 4 trygge vegger....
I have a weird feeling, feels like an obsession...
Like, when you start to like someone, you get obsessed to
let them know that you like them, but without really telling them...
instead of them thinking I like them, I become annoying.. the kind of
person I dont want to be, and I realize that when I've lost them...
Sometimes I feel obsessed, and I start to believe I become mad.
As I am forced to keep it within me,
I cry, it hurts and I then start to see..
I am alone in this world full of darkness
I gasp after air, but feel my chest airless...
A desire so strong, it kills me within
I wish I could live like my parallel twin.
No problems, no thoughts, no sadness, no worries
Instead of a life with only empty batteries.
